Oppgaven har absolutt noen svakheter her og der, men den samler innhold jeg håper kan være interessant for noen på jakt etter informasjon om dette forgjettede begrepet “Digital Kompetanse”.

Beklager at fontene er litt verdensfjerne; du kan lese pdf-versjonen her.

Problemstilling

Høstens forelesningsserie introduserte temaet digital kompetanse. I forelesningen gjennomførte vi en liten undersøkelse som viste at begrepet er hyppig brukt, men hva som menes med det og hvordan det brukes framstod allikevel som noe vagt. Gjennom arbeidet med denne oppgaven ønsket jeg å undersøke hva som ligger i dette begrepet, og om det er meningsforskjeller; hvem som legger hva i det, opprinnelsen til begrepet, og hvilken effekt det har hatt på utformingen av læreplanene.

Hva er digital kompetanse

ITU, Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning, er en rådgivende organisasjon som blir mye brukt av offentlige instanser. I deres dokument fra 2005, Digital skole hver dag, gir de følgende definisjon på digital kompetanse.

Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.

[ITU.2]

Meningen med denne definisjonen var å gi en bruksrettet definisjon som skal være forståelig, anvendbar og akseptabel for aktørene innenfor grunnopplæringen (sic). En interessant observasjon fra forelesningen var at alle tilstedeværende mente at denne definisjonen både er ullen og lite matnyttig for interesserte, og videre at man fint kunne byttet ut ordet digital med norsk, matematikk, eller andre skolefag, og fremdeles gitt mening. Empirien, om i begrenset omfang, gjør altså at jeg heller mot at ITU kanskje ikke har oppnådd det de ønsket med denne definisjonen.

Opprinnelse

Fra [ITU.4] framgår det at det er tre ulike trender når det gjelder hva en legger i digital kompetanse. De grunnleggende ferdighetene,  tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy, og informasjonssøk er knyttet til en av disse. En annen retning fremhever de grunnleggende IKT ferdighet som grunnlag for faglig bruk, og knyttes til begreper som fjerde basisferdighet og fjerde kulturteknikk. En tredje retning bygger på en oppdatering av dannelsesbegrepet med fokus mot en bredere digital dannelse og kompetanse. Forskjellige aktører legger altså forskjellige ting i begrepet, og vi skal senere se på hvilket av disse synene som fremheves i læreplanene etter Kunnskapsløftet i 2006.

Hvorfor har digital kompetanse blitt et satsningsområde
Rapporten Training and Learning for Competence peker på at ansatte i Europas næringsliv mangler basiskompetanse (lese, skrive, regne), kommunikative ferdigheter, og grunnleggende IKT-kvalifikasjoner. Dette er bakgrunnen for Eus satsing på e-læring, basiskompetanse og grunnleggende IKT-kvalifikasjoner [ITU.4]. Samtidig er det mange andre strømninger i samfunnet som påvirker til å ta IKT seriøst. Som politiker vil man høre om IT-nasjoner som India og Kina, og vil gjerne være del av den nye bølgen. Det at mange politikere nok selv sliter med å forholde seg til en ny digital hverdag kan sikkert også bidra til en forståelse for at det å være kompetent med digitale verktøy ikke bare er en oppgave man kan overlate til hver enkelt.

Læreplaner og grunnleggende ferdigheter

Kunnskapsløftet 06 innførte fem ny ferdigheter som skal være en integrert del av alle fag

1. Å kunne uttrykke seg skriftlig
2. Å kunne lese
3. Å kunne regne
4. Å kunne uttrykke seg muntlig
5. Å kunne bruke digitale verktøy

Legg merke til den siste ferdigheten. Hvordan kom den inn i bildet? La oss ta en titt på hva ITU skrev litt før Kunnskapsløftet ble lansert

Ved å fokusere på større grad av integrert bruk av IKT i alle fag vil lærere og elever både utvikle nødvendige ferdigheter i bruk av IKT og samtidig oppøve kompetanse i for eksempel navigering og kildekritikk, samt en forståelse for den digitale teknologiens samfunnsmessige betydning.

[ITU.2]

Det blir altså klart at vi her kan se at den integrerte bruken av IKT som ITU foreslo i 2005 er tatt rett inn i K06. Gjennom denne teksten viser det seg at ITU er en veldig sterk premissleverandør for hvilke formuleringer som ender opp i departementenes publikasjoner.

Den fjerde ferdighet

For å kunne fungere i de fleste yrker er det en forutsetning at man har grunnleggende IKT-ferdigheter. I internasjonale sammenhenger, blant annet i EU landene har det derfor oppstått en diskusjon om hvorvidt IKT-ferdigheter skal betraktes som en fjerde basisferdighet. I arbeidslivet er begrepet fjerde basisferdighet knyttet til European Computer Driving Licence (Datakortet).

Hvor forsvant ferdighetene?

Det blir tidlig klart at ITU ikke synes ferdighetsbegrepet er særlig sexy. Det er ganske forståelig, for så fort man begynner å presisere hvilke bestemte digitale ferdigheter man ønsker setter man et datostempel på kunnskapen. Kunnskapen er således bare brukbar i en begrenset periode [ITU.4].

På kort sikt kan begrepet fjerde basisferdighet kan være nyttig i en fase hvor det er underskudd på grunnleggende IKT-ferdigheter blant skoleledere, lærere og elever. (ibid)

Det blir tydelig hvordan det antas at underskuddet på IKT-ferdigheter blant lærere antas å være et problem som forsvinner i nærmeste fremtid. De ønsker altså å undervise i IKT på lærerutdanningene den første tiden, og så gå bort fra disse ferdighetene (de antas å være der), for å fokusere på de mer helhetlige aspektene.

Det som er problematisk med å fjerne seg helt fra ferdighetene er at man da også fjerner seg fra den basisen man bygger den videre kompetansen på. Som det ble vist til i en forelesning tidligere i høst har det vist seg at det antall programmer man bruker i det daglige livet er et godt mål for å anslå digital kompetanse.

Kompetanse bygger på både ferdigheter og kunnskaper samt holdninger eller dømmekraft til å kunne vurdere og forstå sammenhenger. [ITU.2, s.30]

Dette passer for så vidt også inn i det ITU selv skriver, men det legges ikke vekt på. Under følger en oversikt der man kan følge transformasjonen digital kompetanse har undergått.

En gradvis overgang bort fra ferdigheter

2003

Stortingsmelding nr 30, 2003, Kultur for læring, definerer digital kompetanse som bestående av to elementer (seksjon 4.6.7):

•             Enkle IKT-ferdigheter: bruk av programvare (f.eks. lese, skrive, regne) og søk, lokalisering, omforming og kontroll av informasjon fra ulike digitale kilder

•             Mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier.

Digital kompetanse vil med andre ord tilsvare summen av enkle IKT-ferdigheter og informasjonskompetanse. En definisjon av informasjonskompetanse er på sin plass:

En informasjonskompetent person er en som vet når og hvorfor man trenger informasjon, hvordan man finner informasjonen, og hvordan man vurderer, bruker og kommuniserer informasjonen på en etisk måte. (Chartered Institute of Library and Information Professionals, 2004).

2005

(…) ferdighetsbegrepet gir et for snevert perspektiv på utdanning generelt og læringsaktiviteter spesielt. I kunnskapssamfunnet er digital kompetanse og dannelse viktigere enn utelukkende å fokusere på ferdighetsmessige aktiviteter. Digital dannelse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan barn og unge lærer og hvordan de utvikler sin identitet. I tillegg vil begrepet også omfatte og kombinere hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper anvendes.

[ITU.2]

2007

Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte.

[UDIR.1] (Digital kompetanse – Plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling – 2007–2008)

Her kan vi observere hvordan begrepet gradvis fjerner seg mer og mer fra grunnleggende ferdigheter til man til slutt ender opp med en definisjon som helt og holdent ikke nevner dem i det hele tatt. Det er forståelig hvorfor et mer holistisk syn tvinger seg fram (datostemplingsargumentet), men det er ikke til å komme utenom at all avansert kunnskap må bunne i en god basis.

(Kapittel om hvordan jeg kunne tenkt it brukt i skolen utelatt)

Konklusjon

Ved å undersøke historien til begrepet digital kompetanse i offentlige dokumenter har vi vært vitne til en slags transformasjon av meningsinnholdet. Fra næringslivet ble det sendt signaler om at utdanningssystemet ikke tilbød kandidater som i tilfredsstillende grad behersket grunnleggende datakunnskaper, og ferdighetstester, som Datakortet, bidro til et syn som knyttet digital kompetanse tett opp mot ferdigheter. Men fra akademisk hold mente man at konsekvensene ble et for statisk syn på kunnskap, og man mente at begrepet måtte inneholdt langt mer enn bare det, også dømmekraft og holdninger ble lagt vekt på. I tillegg til lesing, skriving, og regning, så man nå på digital kompetanse som den fjerde ferdighet. Gjennom senere Stortingsmeldinger og planer fra Utdanningsdirektoratet reflekteres dette synet, og innlemmelsen i Kunnskapsløftets 5 grunnleggende ferdigheter ble således fullbyrdelsen. Bruk av digitale verktøy skal nå gjennomsyre alle fag, men jeg mener at det er grunn til å stille spørsmål om innlæringen av ferdighetene blir ivaretatt best mulig på denne måten.

Fokuset på dannelsesbegrepet og det mer abstrakte/avanserte i definisjonen av digital kompetanse er bakgrunnen for innlemmelsen i fagene, men basisen for disse tankekonstruksjonene som man ønsker å oppøve er til syvende og sist at man behersker verktøyene. Å fordele ansvaret for den grunnleggende opplæringen i hvert verktøy på den enkelte faglærer vil uvilkårlig føre til overlapp, manglende tid til å gi mestringsfølelse, og andre ulemper. Min anbefaling vil derfor være å ha egne faguavhengige kurs i hvordan man bruker verktøyene på begynnelsen av hvert skoleår, kanskje også hvert semester, der man har tid, mulighet, og ikke minst, spesialiserte lærerkrefter med spesialkompetanse i verktøyene som undervises. Slik kan man sørge for at ikke basisen for de mer visjonære målene ikke kommer i veien, og den enkelte lærer kan fokusere hva det enkelte programmet har å gi i sitt fag.

Litteraturliste

Alle oppgitte lenker er sjekket for gyldighet per 26. november 2008.

• Cedefop (European Center for the development of vocational training)

1. Training and Learning for Competence (2002)
   http://www2.trainingvillage.gr/etv/publication/download/panorama/4009_en.pdff
   Dansk versjon (Kompetenceopbygning for fremtiden – Uddannelse og læring i Europa):
   http://www2.trainingvillage.gr/etv/publication/download/panorama/4009_da.pdf

• ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning) og bladet Digital Kompetanse

1. Digital kompetanse:  http://www.itu.no/digital_kompetanse/index_html
2. Digital skole hver dag – om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen:
   http://zalo.itu.no/ITU/filearchive/Digital_skole_hver_dag.pdf
3. Eit informasjonssamfunn for alle – ny stortingsmelding
   http://www.itu.no/Nyheter/1166518883.97
4. Fra 4. Basisferdighet til digital dannelse (juni 2003) – notat. (M. Søby)
   http://www.itu.no/Dokumenter/1055239471.84/view
5. Vol. 2/2007 av Digital Kompetanse. Lederartikkel (M.Søby). Tilgjengelig online fra http://www.itu.no/tidsskrift/1185969553.86

• Utdanningsdirektoratet (UDIR)

1. 1. Digital kompetanse – Plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling – 2007–2008
   www.udir.no/upload/Satsningsomraader/digital_kompetanse/Digital_kompetanse_plan_0708.pdf
2. 2. Program for digital kompetanse – 2004-2008
   http://www.udir.no/upload/Satsningsomraader/Program_for_digital_kompetanse_2004-2008.pdf
3. 3. Grunnleggende ferdigheter
   http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2145
4. 4.

• Regjeringen.no

1. Stortingsmelding 30 2003 – Kultur for læring http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20032004/030/PDFS/STM200320040030000DDDPDFS.pdf

• Universitetsbiblioteket i Bergen

1. Prosjekt om digital kompetanse (bakgrunnsinformasjon)
   http://www.ub.uib.no/prosj/DK/bakgrunn.htm

• Skolebloggen

1. Verktøy i skolehverdagen
   http://skolebloggen.wordpress.com/2008/08/21/verktoy-i-skolehverdagen/

• Chartered Institute of Library and Information Professionals

1. A short introduction to information literacy
   http://www.cilip.org.uk/policyadvocacy/learning/informationliteracy/definition/introduction.htm
   “Information literacy is knowing when and why you need information, where to find it, and how to evaluate, use and communicate it in an ethical manner”

• Skolemagasinet.no

1. ”Skoleledere får ikke digital kompetanse” (Eknes)
   http://www.skolemagasinet.no/mambo/index.php?option=com_content&task=view&id=283&Itemid=1

• Forelesningsnotater fra fagdidaktikk IT med Terje Rydland høsten 2008

Da jeg sjekket på sidene deres var det noen få forelesninger ute, fordelt på seks fagområder, og ingen av dem var av umiddelbar interesse for min del. Det jeg lette etter var nemlig videoforelesningene fra et fjernkurs i Tallteori jeg fikk delta i ifjor høst, men det var ingenting å spore av dette. Jeg sendte da et forespørsel til matematisk institutt om å legge ut videoforelesningene fra NTNU Delta-prosjektet (fjernundervisning/etterutdanning), siden ressursene allerede var lagt ned i å produsere godt undervisningsmateriale, og mye av jobben derfor allerede var gjort.

Jeg fikk idag et meget positivt svar fra kontorsjefen på instituttet:

Jeg vil bare tilføye at siden jeg sendte mailen nedenfor, har snøballen begynt å rulle. DELTAs leder er svært positiv til din idé, og har jeg vært i kontakt med NTNUs sentraladministrasjon for å sjekke ut rettighetsspørsmål. Vi trenger en godkjenning fra de som har forelest kursene og eventuelle tredjeparter, men dette skal vi forsøke å få til. Det må bare til litt kontraktsarbeid så skal vi være oppe og gå.

Det gikk knapt en helg fra jeg spurte dem til jeg fikk dette (oppfølgnings-) svaret! Ikke mye administrasjon i veien for effektivitet på NTNU

Så kanskje jeg i fremtiden kan ta litt av æren for at utvalget av forelesninger økte dramatisk på iTunes?

Skissen min ligger til åpent skue på Google Docs.
Dette kurset er veldig rettet mot webprogrammering, men jeg har også tanker om en annen variant der man bruker den åpne .NET-implementasjonen Mono. Mer om det senere.

Stikkord for innholdet er: Versjonshåndtering, Extreme Programming, prosjektstyringsverktøy, Unit Testing, Ajax, animasjon, Git, Linux/Mac OS X, Ruby, Ruby on Rails, Prototype, Script.aculo.us

Å lære html og grunnleggende bildebehandling vil kreve lite ressurser og ingen fancy og dyr programvare. Målene vil være å bygge opp en forståelse av hva en nettside er, hvordan nettet fungerer, og hvordan man lager dem.  Eneste krav er gratisprogrammet Paint.net. HTML-kodingen kan man faktisk bruke Frontpage til. For at elevene får se hele prosessen med å publisere nettsider fra å lage dem til å legge dem på en server (nettsidetjener) burde man ha en webserver på intranettet. Dette kan lett løses ved at læreren har med en egen pc med gratis webprogramvare (Apache). Elevene kan da laste over ferdige sider på lærerens pc, og alle får da tilgang til alle de andres prosjekter (,men bare internt på skolen).

Innholdet i kurset vil være

• Hvordan lage moderne nettsider
  • Hva er (X)HTML og CSS, og hva kan jeg bruke det til?
  • Grunnleggende htmltagger vi skal bruke i undervisningen
  • Ressurssider som man kan bruke om man vil undervise seg på egen hånd
  • En liten innføring i CSS
    • styling av elementer
    • boksmodellen
• Bildebehandling
  • hva er forskjellen mellom vektorgrafikk og punktgrafikk/rastergrafikk?
  • Bildekomprimering (BMP vs JPEG)
  • Skalering, cropping, og grunnleggende fotobehandling
  • Jobbe med lag
  • Lage enkle figurer og snitte dem opp i deler til bruk i nettsidene sine.
  • Lage gradientfarger og finne fargekoder til bruk i webdesign.

Verktøy i skolehverdagen:Word, Excel, Powerpoint, og grunnleggende IT-forståelse er et forsøk på dette. Tidligere kurs har feilet nettopp på dette ved at målene favner om for mye. Dette mener jeg er fordi målene ikke er fulgt av en plan som gir retningslinjer på hva man mener elevene bør ha oppnådd. Derfor har jeg under prøvd å liste opp ting jeg mener et kurs som innebærer tekstbehandling, regneark, presentasjonsverktøy, og grunnleggende it-forståelse bør inneholde.

Grunnleggende IT-forståelse

En ting som savnes sterkt på alle it-kursene er en grunnleggende forståelse av hva som egentlig skjer på datamaskinen deres. F.eks. gir dette utslag som at de ikke forstår mappestrukturen i Windows, som igjen gjør at de ikke finner igjen dokumentene sine.

Innhold:

*

• Hvordan fungerer en datamaskin (minne,prosessor,lagringsenheter)
• Filsystem – mappestruktur, nettverksområder, Desktop, og “Mine Dokumenter”
• Operativsystem og GUI – hva skjedde med DOS og finnes maskiner uten grafisk grensesnitt
• Hvordan lager man programmer, og hvorfor kræsjer de?
• IT-sikkerhet: Datavirus, brannmur, og nettvettsregler

Ikke direkte relatert, men viktig er også

• en kort innføring i hurtigtaster som brukes i alle programmer: kopiere, lime inn, klippe ut, angre, bytte vinduer, minimere, merk alt, …

Word

Alle elevene har brukt Word i skolen, og da holder det ikke å vise dem bare hvordan en bruker fet og kursiv, endre font, og skrive ut! Elevene er ikke lenger små barn, men ungdomsskoleelever som snart skal skrive lengre oppgaver. Gi dem verktøy som hjelper dem med dette. Ta kontakt med Anne Cecilie fra fjorårets itkurs for et veldig godt eksempel på hvordan det bør gjøres. For å kutte tidsbruken bør elevene få utdelt ferdige råtekst de skal omforme til ferdige dokumenter. Dette har tidligere år tatt unødvendig mye tid fra det mest essensielle: innlæringen av nye ferdigheter.

Innhold:

• Søk/Erstatt
• Avsnittsformatering, linjeavstand og innrykk, tabulatorer
• Sideformatering
  • inndelinger, marger, topptekst og bunntekst,
  • autotekst (sidetall, etc), hardt sideskift
  • stave og grammatikkontroll
  • orddeling
• Tabeller – kantlinjer og skyggelegging
• Fletting  – opprette katalog med navn i Excel og flette det inn i dokumentet
• Automatisk innholdsfortegnelse – hvordan merke tekst riktig (Normal, Overskrift 1/2/3, etc)

Excel

• Søk/Erstatt
• Bruk av formler
• Autofyll
• Cellereferanser
• Bruk av funksjoner (sum, minst, størst, antall, gjennomsnitt, HVIS() )
• Lage diagram

Powerpoint

Her er det mange som trenger kunnskap som går ut over det rent tekniske. De må lære å

• definere mål (hva skal oppnås, hvilket budskap skal formidles)
• definere målgruppe (hvem skal budskapet presenteres for, aldersgruppe, bakgrunn)
• strategi (hvordan skal det presenteres)
• disposisjon (begrense antall elementer per slide, alt bør ha en hensikt ellers bør det sløyfes)
• layout (enkelt og konsistent, ikke lappeteppe, tenke lesbarhet – IKKE STORE BOKSTAVER)
• begrense distraherende elementer (f.eks. animasjoner)
• maks 15-20 lysbilder – helst færre

Av det tekniske

• topptekst/bunntekst
• stavekontroll
• gjøre om/gjenta handling
• bruk av bilder
• sette inn diagram fra Excel
• hyperlenker (trykk på et ord og gå til en annen side i presentasjonen, ev. nettside)

Frustrasjonen som har bygget seg opp over hvordan skolehverdagen har utviklet seg i årene siden Reform 97  har nå endelig fått et utløp Kommende tema vil blant annet være

• Sommerskolen i Oslo – Erfaringer gjort over de to siste årene, spesielt om dens uekte barn, IKT-kursene.
• Tanker om undervisning, pedagogikk og fagdidaktikk – spesielt ifht til min praksis som realfagslærer i skolen
• IKT og den norske skolen. Tankegodset ligger ikke så langt unna hva denne karen skriver, “Hvorfor jeg vil ha IT ut av skolen”

Det kan bli et spennede år.